(Av: Minneapolise)
Hvorfor en egen metablogg?
I de gode gamle dager før jeg fikk min egen blogg (altså for over et halvt år siden), var jeg rett og slett bare en bloggleser. Jupp vi finnes, reinspikka-redd-for-å-kommentere-men-innom-ofte-likevel-lesere. Jeg begynte å henge hos Vampus, deretter også Tine i Taiwan (nå Oh Tine), og det var aldri noe problem å ikke være en del av bloggosfæren selv. For det disse bloggene har til felles er at de ikke går ut fra at alle som leser har pugget elitekartet eller vet hva ordet metablogging betyr.
Vampus sier det bra hos Sissel: “Utfordringen er vel mangel på ambisjoner i bloggsfæren generelt. Man skriver for andre bloggere, familie og venner - ikke for eksterne lesere, enten det er politikere, medier eller bare generelle interesserte. Og så kan man krangle om hvorfor ikke bloggere har gjennomslagskraft etterpå. Som om bloggrunk engasjerer utenfor bloggsfæren“. Selv om metablogging kan dra mye blogg-lesere på en dag, så er det med på å utelukke lesere utenfra. De stillere leserne, som jeg etterhvert har oppdaget er der i mye større grad enn man går ut fra. Jeg har inntrykk av at å skrive meta eller annet for oppmerksomhetens skyld, har negativ effekt i lengden.
Det blir litt som glamourmodeller som får mye oppmerksomhet for å vise pupper, men som i lengden har små sjanser på å få en seriøs karriere. Har man ingen ambisjoner kan det være greit om man ønsker den type oppmerksomhet, men har man talent eller høyere mål, så lønner det seg å bruke talentet, og heller la oppmerksomheten og tilhengerskaren bygge seg opp sakte men sikkert.
Likevel er det klart at man kan få mye ut av å diskutere formatet man har valgt. Det finnes også dem som skriver seriøse, positive, reflekterende metaposter (og til og med morsomme). Derfor har jeg lenge savnet en meta-samleblogg. Et sted hvor man kan diskutere meninger, gi hverandre hjelpsomme tips og svar, og rett og slett kommunisere blogger til blogger. Man ser ikke utallige saker om journalisme i norske aviser, ikke fordi de aldri diskuterer jobben sin, men fordi det gjøres på interne møter, konferanser, og lignende. Det er absolutt en fordel når man ønsker lesere som ikke er journalister selv.
En annen positiv effekt av en samleblogg er at det tar bort fristelsen å skrive meta for lesertallenes skyld. At man bare skriver når man faktisk har noe å si. Nå er jeg ikke så naiv at jeg tror ingen lengre vil skrive meta på egen blogg, eller at ingen lengre vil yppe til krangler for oppmerksomhetens skyld, men en liten forbedring er uansett bedre enn ingen. Så hva sier dere bloggerby?
Jeg kommer uansett til å holde meta utenfor Minneapolise-bloggen. Og posten jeg lovet for lenge siden, som sammenligner blogger og wordpress, kommer snart - enten på den eventuelle nye samlebloggen, eller her.
(Noen har meta og blogging som et tema eller deltema på bloggen sin, altså mer en ren meta eller data blogg, noe det ikke er noe i veien med. Så vil gjerne påpeke at ingenting av dette er tilsiktet dere. Har man andre bloggere som målgruppe blir det selvfølgelig noe helt annet enn det jeg har pratet om her)
22 responses so far ↓
nissemann // mars 20, 2008 at 7:28 am
Gratulerer med blogg 2… Gode poenger fra deg og Vampus om hvem vi egentlig blogger for. Kjekt å tenke på at det finnes blogglesere som ikke skriver blogg selv, og som ikke engang kommenterer. Gleder meg til Blogger vs. WordPress-innlegget ditt!
emelie // mars 20, 2008 at 8:01 am
Jeg er spent på hvordan det blir videre
fr.martinsen // mars 20, 2008 at 9:21 am
Jeg er enig i dette at mye bloggsnakk tyder på mangel på ambisjoner på å nå eksterne lesere. Og det er forsåvidt greit hvis bloggeren er klar over det.
Jeg har også problemer med den etter min smak altfor familiære tonen som er i enkelte kommentarfelt, flørtete småprat med kortnavn på bloggeren som understreket tett bånd.
Her er det glidende overganger selvsagt. Man hilser faste kommenterende på en annen måte, det ligger i kommunikasjonens natur. Men jeg vil unngå at lesere som kommer innom tror at det er vennene mine jeg snakker med (det er det heller ikke) for det høyner terskelen for å få flere med inn i samtalen. Og det er noe jeg ønsker meg.
Derimot syns jeg det er interessant hva man kan gjøre for å senke denne terskelen og hvorfor den er så høy (det siste er i grunnen en bloggpost i seg selv).
Men fordi jeg blogger er jeg jo selv interessert i den slags stoff så en og annen intern post unnslipper også meg.
Virrvarr // mars 20, 2008 at 9:58 am
Haha- bra tiltak!
Så da kan folk sende metabidragene sine hit, og gjøre sine egne blogger mer inkluderende, også?
Frøken Skavlan // mars 20, 2008 at 11:57 am
Fnis, godt du tar til deg polititittelen
Og ang meta; Sikkert ikke dumt med en egen blogg/egne fora for dette.
Jeg har konsekvent bestemt meg for å ikke blogge om blogging, for min del blir det kjedelig i lengden - i hvert fall når mange metabloggedebatter utvikler seg til bloggekriger på nivå med barnehagekrangler. Og i min lille naive blogg er det ikke plass til sånt
Men det er jo mye bra å diskutere også! Og det finnes utrolig mange hjelpsomme mennesker i den lille byen vår som kan komme med bra tips og forslag til nye ting. Og dét synes jeg det er verdt å gjøre rom for!
Anathema // mars 20, 2008 at 1:48 pm
Jeg begynte også som bloggleser og etter hvert -kommentator, fordi jeg søkte en mer seriøs arena enn kommentarfeltet i Dagbladet. Etter hvert har jeg også laget min egen blogg, men jeg føler meg fortsatt ikke så kjent her at jeg har noe særlig utbytte av poster med masse interne referanser til andre bloggere eller sånne meme-er.
Der synes jeg både VamPus og Sissel har gyldige poenger.
Ellers er min erfaring som kommentator utenfra og babyblogger at det som mest stimulerer til deltagelse, er at man får svar.
Der er HvaHunSa og Iskwew gode eksempler. De er alltid raskt ute med å svare på kommentarer og gir i hvert fall meg alltid følelsen av å være et velkomment innslag på bloggen deres.
minneapolise // mars 20, 2008 at 4:01 pm
Heisann alle, og velkommen hit!
Nissemann: Takk! Det er lett å tenke at det bare er bloggere som leser, fordi de kommenterer mest, men helt fra begynnelsen har jeg merket på statistikken at jeg har mange faste lesere fra land og stater i usa hvor jeg er ganske sikker på ingen blogger fra. Og etterhvert har jeg noen kommentatorer som ikke har blogg, og får høre at en del jeg kjenner følger med, som jo også blir eksterne i forhold til bloggerbyen. Det som er typisk er at en ikke blogger kommenterer for første gang, man sier velkommen hit, og så viser det seg at de har hengt der i evigheter.
Emilie: Jeg også. Nå har i alle fall jeg et sted jeg kan metablogge uten at det går ut over eksterne lesere. Så får vi se om det er nok interesse for noe felles. Eventuelt vil jeg alltid være åpen for å la andre poste her, jeg kan i så fall forandre navnet til MetaBloggen eller noe.
minneapolise // mars 20, 2008 at 4:11 pm
Martinsen: Det er en ting når man spesialiserer seg mer på meta, eller en blogg for folk som kan litt om data, da henvender man seg til den type lesere og er klar over det. Det jeg blir litt oppgitt over er når folk som skriver mer generelt sper på med meta og hopper og spretter over statistikken den dagen, for så å klage senere over at de ikke kommer seg inn i “eliten”, eller at de føler at bloggen blir oversett ellers.
Jeg har tenkt over det med koseprat i kommentarfeltet, for det har jeg en del av i egen blogg. Det jeg kom til var at da jeg først begynte å kommentere såvidt, så var det ikke de bloggene jeg hadde hengt i lengst jeg kommenterte i først, til tross for at de ikke hadde denne typen kommentarfelt. Jeg tror faktisk det var mindre skummelt å kommentere i blogger med litt mer personlig fjas, fordi det ikke føltes som om jeg måtte ha noe veldig intelligent eller riktig å si for å kommentere der.
I begynnelsen av min egen blogg, før forkortninger av navn var tingen, var det bare bloggere som kommenterte. Nå er det litt ikke bloggere innimellom, til tross for en kameratslig tone.
Som leser blir en litt kjent med bloggeren, om man er en annen blogger, kommentator, eller bare snikleser, så litt personlig kan det godt være synes jeg, så lenge det ikke utelukker.
minneapolise // mars 20, 2008 at 4:20 pm
Virrvarr: Med mindre det blir opprettet en annen fellesblogg så er det bare å sende poster hit!
Skavlan: Hehe, nå var det å skulle bli detektiv eller politi den store drømmen i store deler av barndommen, så den tittelen omfavnet jeg med en gang!
Det finnes mye bra meta, men etter at folk skjønte at det sitter noen og trykker stjerne på alle poster med ordet blogg i tittelen på bloggrevyen, så har det blitt mye gjesping over meta fra denne kanten også.
jeg ønsker konstruktiv debatt og dialog her inne, ikke barnehagekrangler, og håper det blir mulig å kontrollere nivået litt. Det blir lett misunnelige slengbemerkninger til bloggere som ikke har gjort noe for å provosere først i meta-debatter, sånt kommer jeg ikke til å akseptere her.
Har du noe å si som ikke passer i fine “lille naive” bloggen din, så er det bare å sende det hit!
minneapolise // mars 20, 2008 at 4:24 pm
Anathema: Så fint med et eksempel på en ny innbygger som bekrefter at det kan bli forvirrende (jeg husker første gangen jeg leste ordet meta i en blogg, og ikke skjønte bæret).
Det med svar på kommentarer er viktig, og noe jeg kunne blitt mye flinkere på. Jeg prøver, men det er litt vanskelig med tidsforskjellen og et travelt liv. De fleste kommentarene på min blogg kommer mens jeg sover.
Men det har mye å si for om man gidder å kommentere igjen et sted, og ved å kunne delta får man et bedre inntrykk av en blogg, så det er veldig veldig viktig. Bra innspill!
fr.martinsen // mars 20, 2008 at 4:42 pm
Enig i det med at det er viktig å svare på kommentarer for å holde samtalen levende. Å ikke få svar er litt som å si noe på et møte og så er det ingen som sier noe til det du har sagt.
Og jeg kan også forstå det med at litt fjas i kommentarfeltet senker terskelen for å kommentere (selv om jeg selv ikke er så glad i det). Man blir selvkritisk gjerne før man kommenterer: har jeg noe vesentlig å bidra med..?
minneapolise // mars 20, 2008 at 6:48 pm
Jeg skjønner godt at de største bloggene med mye posting og kommentarer ikke når over alt, men samtidig tar det bort litt av poenget med å kommentere, som du sier. Sier man noe enkelt som kudos, eller bra post, så er det en ting, men bidrar man med egne synspunkt og meninger så kan det føles litt bortkastet om det blir totalt oversett.
For min del vil jeg heller ha fjas enn for høy terskel. Jeg tror hva hver enkelt tror er viktig å si kan variere, noen vil mene de har noe å bidra med hver gang, mens andre kan tenke at det er ikke så viktig, jeg er ikke smart nok, eller lignende. Det er kanskje lettere å kommentere for første gang på en fjasepost, sånn at det ikke er så big deal om man har noe å si om noe mer seriøst senere.
jeg skriver en blanding av bare tull og mer seriøse temaer, fordi jeg synes livet blir best av en god blanding humor og ansvar. Alt trenger ikke å være like seriøst hele tiden, men det er viktig å ikke glemme omverdenen helt heller.
Nicolas // mars 21, 2008 at 11:45 am
Det som er litt deprimerende er jo at fordi så mange bloggere leser andre blogger, er det en enkel vei til høye lesertall og mange kommentatorer å metablogge (alle de mest leste innleggene på bloggrevyen siste 30 dager handler om blogging eller bloggere) . Når bloggen i tillegg er noe som interesserer bloggeren selv (per def.) vil mange ende opp med å skrive om bogging. Dette sitatet synes jeg var veldig på kornet.
“Det jeg blir litt oppgitt over er når folk som skriver mer generelt sper på med meta og hopper og spretter over statistikken den dagen, for så å klage senere over at de ikke kommer seg inn i “eliten”, eller at de føler at bloggen blir oversett ellers.”
- Å! Se hva folk googlet for å komme til siden min!
- Å! Se hvor mange besøkende jeg har hatt siden tidspunkt X!
- Å! Jeg synes eliten er så teit/ikke teit!
- osv.
Personlig har jeg en policy på at jeg ikke metablogger (men selvsagt: ingen regel uten unntak :). Jeg kan kommentere i metabloggposter, men min egen blogg skal handle om andre ting enn blogging. Det synes jeg personlig har fungert ganske bra
minneapolise // mars 21, 2008 at 6:12 pm
Vi har samme regel ser det ut til. Bortsett fra at jeg nå metablogger her, men det gir ikke lesere til min originale blogg, så da er det ikke noe poeng for meg å skrive blogg i overskriften på en post med mindre jeg har noe å si.
Det er det som hadde vært fint med en felles metablogg. At man ikke bruker ordet blogg i overskriften for lesertallene, eller andre grunner enn at dette er noe man synes det er greitl å tenke over, eller diskutere, eller hva som helst som ikke omhandler grådighet på lesertall.
tankekorset // mars 23, 2008 at 4:12 pm
Så hvis jeg vil skrive et meta-blogg innlegg så sender jeg det inn her?..eller? Isåfall, hvor sender jeg det?
minneapolise // mars 23, 2008 at 6:49 pm
Godt spørsmål. Om vi skal ta det her er det bare å sende bidrag til eliseblogg@gmail.com
Jeg må nesten fylle ut “om” siden med info snart.
minneapolise // mars 23, 2008 at 7:08 pm
Og der var det gjort!
Victoria // mars 26, 2008 at 1:17 pm
Jeg synes dette var et fint påfunn, Minnie
Men, jeg tror jeg nettopp hoppet inn i tenkeboksen til et innlegg, for hvorfor i alle dager er det horeri å snakke meta for å skaffe seg lesere? Skal blogg fungere diametralt motsatt fra annen formidling?
Å trekke sammenhenger mellom metaprat og manglende bloggambisjoner blir helt underfundig, synes jeg. For da har man jo nærmest definert hva høye/lave ambisjoner er, og det kan vel bare være opp til den enklelte blogger?
minneapolise // mars 27, 2008 at 1:28 am
må komme tilbake med svar senere, har eksamen i morgen, men interessant spørsmål!
Victoria // mars 27, 2008 at 9:28 am
Lykke til på eksamen, M
minneapolise // mars 30, 2008 at 6:52 am
Victoria: Det kommer litt an på hvordan du definerer “snakke meta for å skaffe seg lesere”. Det jeg har irritert meg over i det siste er ikke de gode postene om blogging, men de som ikke har noe som helst å si, men som har skjønt at man kommer øverst i bloggrevyen om man bare putter blogg i overskriften på en post. Det har vært utrolig mye meta-tomprat den siste tiden.
Ambisjonene for bloggen må absolutt være opp til hver enkelt blogger, og det har jeg også skrevet i posten. Har man kun bloggere som målgruppe er det jo et genialt tema, og det er mange som skriver veldig bra om det og derfor får en kvalitets-metablogg. Andre skriver gode metaposter innimellom andre temaer. Men om man har eksterne (eller mange) lesere som målgruppe, så kan man ikke klage over å miste (eller ikke få) dem om man skriver en del metaposter, var poenget mitt.
Jeg synes det er rart om man skriver etter en oppskrift på hvordan man tiltrekker seg lesere til en post, for så å klage over at man ikke når opp til “eliten” for eksempel.
MetaBloggen « Minneapolise // april 12, 2008 at 6:33 pm
[...] Posted on april 12, 2008. Vil bare informere om MetaBloggen for dem som ikke har fått det med seg. Den ble opprettet for noen uker siden fordi jeg har savnet et sted man kan diskutere blogging, uten at det går ut over eksterne lesere som ikke har noen interesse av sånt. Lengre forklaring kan leses her. [...]
Leave a Comment