Det er makt i de bloggende hender

(Av: Tankekorset)

Det har vært litt debatter her og der om blogging påvirker samfunnet. Består blogging av makt? Ja, i noen grad.

Det er min påstand for det virker som om interressen for både det å opprette og lese blogger har sprengt de siste årene. Det er i hvertfall inntrykket mitt. Og hva er makt? Makt er vel påvirkning, som likegodt kan starte i det små. Vi har i dag blogger som leses mer jevnlig enn nettaviser. Dèt må da være en pekepinn?

Her i bloggerverdenen finner vi alle mulige forskjellige – hele spekteret av troende, ateister, feminister, liberalister, sosialister, muslimer, homofile, rasister, minoriteter av alle slag, og den vanlige Ola (eller Achmed om du vil) i gaten. (Men hvem er egentlig “vanlig”?) Gjennom bloggene kommer holdninger lett frem som enkelte blir sjokkerte over. Man kan bli svært provosert over hvor forskjellige andre bloggere er fra en selv.

Men på samme tid kan vi lære og forstå, vi kan finne oss selv i dialog med mennesker vi vanligvis aldri hadde snakket med i hverdagen. Dette har jeg lært meg å sette stor pris på. Ja, det er faktisk en gave, som er minst like stor som det å treffe “likesinnede”. Men jeg har også forstått at vi er så forskjellige at vi kan være fullt ut likesinnede på noen områder, men stå helt fjernt fra hverandre på andre. Jeg tror imidlertid ikke at alle er villige til å erkjenne dette. Da må vi jo nemlig legge vekk stoltheten og erkjenne at vi er likere enn det vi selv liker å tro.

Noen av de bloggerne jeg er mest takknemlige for å ha skrevet og debattert med, er faktisk nettopp de jeg har vært mest uenig med også – for de har satt mine meninger på prøve. Det gjelder blant annet Kjell Morten, Victoria, Nicolas og Undre. Flere som har vært motdebattanter kan sikkert nevnes, men det er disse jeg først og fremst har i hodet, – spesielt siden de altså da er bloggere. Og de er her fortsatt. Heldigvis. Hvis dere jeg har nevnt nå leser dette, vil jeg gjerne takke dere for at dere har hatt en større innvirkning på meg enn dere kanskje tror. I et demokrati trenger vi mennesker, som de diamantene vi er, andre vi kan slipe oss på, så blir ekstra fine. Dèt kan være en tøff prosess, men blir fruktene gode er enden god.

Blogging handler, enten vi vil det eller ikke, om relasjoner. Det er ikke bare firkantede ord vi slenger ut til hverandre, for det er faktisk mennesker som sitter bak tastaturene. Vi tolker, og blir glad, såret, sint, skuffet osv. Vi blir, heldigvis ikke, roboter når vi setter oss ned ved pceen for å skrive nok et blogginnlegg eller kommentere hos andre. Jeg tror at så godt som alle bloggere også kommenterer hos andre. Man kan nesten kalle bloggosfæren et slags gedigent forum, der vi møtes, vi mennesker. Og vi utgjør jo en del av samfunnet, som stemmer frem politiske partier og påvirker Norge og verden på forskjellige måter.

Gah, for et idealistisk innlegg dette skulle høres ut, men tenk, blogging betyr noe. I det store men også i det små. Det å lese et godt innlegg på en post kan redde et stakkars liv, eller i det minste gjøre ham/henne oppløftet. Eller det kan “bare” gi en ny vinkling på en problemstilling slik at man får mer ydmykhet for folk med andre holdninger. Og det er i grunn ikke bare. Det er sunt, og kan sette i gang flere tankespinn enn vi er klar over. “Mer vil ha mer”, er det vel noen som har sagt. Jeg synes det er ganske treffende i mange tilfeller.

Blogg er integrering. Vi er egentlig alle “innvandrere” i bloggosfæren, og faktisk i selve livet, i den betydning at vi er alle individer hvor alle er unike og ulike, og bloggosfæren kan knytte oss sammen på både godt og vondt. Helst godt, vil jeg like å tro ^_^ Men du bestemmer selv hva du gjør ut av det. Aldri glem at det er et faktum.

And yes im a blognerd – and proud of it.